Derfor får du mange interessante kombinasjoner
Når du bare tar det du finner i kjøleskapet og lager en slags “resterett” - blir det ofte sært.
Problemet er ikke at du blander “masse rart”
Men fordi du kombinerer to eller flere karbohydrater, grønnsaker eller proteiner som ikke passer med hverandre.
Det er f.eks flere som har prøvd å slå sammen kjøtt og fisk og tenkt at “dette skal jeg aldri gjøre igjen”.
I stedet for å “bare gjøre noe”, bør du ha en viss anelse om hvilke ingredienser som passer sammen.
Og letteste måten er å lage en vri på oppskrifter vi i utgangspunkt tenker å lage.
For når du legger til og trekker fra ingredienser, skjønner du mer hvordan det påvirker retten. Og du får preferanse som du kan bygge videre på.
Første steget er å tilberede ingrediensene separert/hver for seg. Så når du har rester, har du rester av ferdig tilberedte ingredienser du kan putte oppi maten, der du føler passer best.
Da kan du eksperimentere litt hver dag, i stedet for å ha en kjip restemiddag mot slutten av uka.
Det er sånn du får brukt opp maten samtidig som du får prøvd noe nytt.
Slik setter du sammen en “resterett”, selv når kreativiteten ikke er på topp
Det hjelper ikke med resteapper og ChatGPT.
For det vil aldri finnes oppskrifter på AKKURAT det du har hjemme.
Så tenk heller på mat som klær 👚👖
For å få et antrekk må jeg kombinere plaggene. Hvert fall en eller annen overdel, underdel og undertøy.
Sånn er det med restematen også.
Du tar utgangspunkt i det du vil bruke opp, også fyller tallerkenen med de andre ingrediens-kategoriene: kjøtt/fisk, grønnsaker og karbohydrat fyll (potet, pasta, ris osv).
Uansett hva du velger, bør ingrediensene være med å skape en balanse i retten:
Metthet: så du holder deg mett i mer enn 1 time. → Ha nok proteiner og fett.
Farge: så det frister å spise. → Velg komplementære farger.
Smaken: så du ikke føler at det “mangler noe” i maten. → Balanser mellom grunnsmakene (søtt, salt, surt, bitter og unami)
Og for å gi maten et lite piff har jeg som regel en eller annen saus til. Sauser gjør det lettere å sette sammen middagen, så det blir en helhet i det. Det er litt sånn som å bruke accessorize til antrekket.
Så når du tenker mat på den måten blir matlaging ikke så skummelt. Det er ikke noe som heter “riktig” eller “feil”. Akkurat som klær.
Du må bare lage mat på DIN måte.
Slik setter du sammen middagen:
1 Velg en hovedingrediens (rester)
1a Bestem form på ingrediensen. Skal restematen skjæres, separeres eller gjøres noe med?
2 Bestem tilberedningsmetode og type rett. Det er sånn tradisjonell taco har blitt til tacopizza, tacosuppe og tacobaguett. Vurder om restematen skal brukes som topping, fyll eller base.
3 Finn ingredienser som passer til og gjør punkt 1a igjen. Vurder metthet og farge i retten.
4 Hvor mye av tallerkenen som skal bestå av hver ingrediens?
5 Bestem hvilke smaker du vil ha og HVOR du vil tilsette smak i maten. Og skal det være i form av saus, dressing, dipp eller skal det tilsettes i maten? Restematen gir ekstra smak i maten fordi det allerede er tilberedt en gang fra før. Vurder saltmengden deretter.
6 Visualiser sluttresultatet og tenk gjennom fremgangsmåten. Kan du bruke noe annet fra kjøleskapet også, tror du? Vurder og eksperimenter.
7 Sett i gang og HUSK å smake til maten underveis.
Lykke til.
Derfor tør du ikke å ta sjansen på hva som blir godt sammen
Det blir kaos oppi hodet når du prøver å blande masse forskjellig fra ulike retter.
For når du spiser mest etter oppskrift er det vanlig å tilberede alt i en kjele for å spare tid. Men har du rester da, blir det ekstra vanskelig å gjøre noe med det uten å spise det samme flere dager, fordi alle ingrediensene ligger blandet sammen.
Men om du tilbereder ingrediensene hver for seg, har du ferdig tilberedte ingredienser i kjøleskapet du kan putte i maten de neste dagene. Du putter i der du føler det passer best.
Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er.
Vi holder bare fast på våre gamle mønster, fordi vi går i den vante hverdagen og gjør ting på autopilot. Vi utfordrer ikke de tradisjonelle reglene om hva som passer sammen. Å teste våre grenser.
Når du skal bruke restematen, kommer du over i en fase som kalles for creative discomfort. Her bør du stå i det og jobbe deg gjennom det. Når du synes noe høres rart ut, bør du prøve å se hvordan det kan “gå” - at DET kan bli godt. Det betyr ikke at du skal tvinge deg selv til å kombinere ingredienser du overhode høres sært ut, men å finne måter hva du kan gjøre for at du føler det er “innafor”.
Det kan både være en handling eller endring av tankegang.
Tenk at sushi er en ting? ris og majones, frukt med rå fisk og rogn. Høres rart ut, ikke sant?
eller så kan du legge til, eller trekke fra ingredienser - til du føler det er noe du kunne spist.
Gjør små endringer
Å bruke opp restematen handler ikke om å tørre å lage noe nytt og eksperimentere - å “bare” prøve deg frem. For når du eksperimenterer og bare “gjør noe” kan føles som om du mister all kontrollen på kjøkkenet - for du vet ikke om det kommer til å bli godt eller ikke. Men sånn trenger det ikke å være.
Jeg lager det samme eller noe lignende som jeg gjorde i går, bare at jeg BYTTER ingrediensene jeg har gått tom for, med det jeg har tilgjengelig.
Ellers BYTTER jeg ingrediensene jeg har til overs med noe annet jeg skulle ha brukt.
For når jeg gjør små ingrediens-BYTTER og lager noe som “ligner”, blir det lettere å se hvordan ingrediensene kan passe sammen.
En ny rett som ligner, kan neppe bli så dårlig, sant?
Det er lettere å putte i ekstra ingredienser i en rett du føler kan passe, enn å slå sammen det du finner i kjøleskapet til en slags “resterett” - for da kan det bli mange interessante kombinasjoner.
Jeg føler at jeg har mer kontroll og er mindre redd, selv om jeg til tider også blir usikker. Men terskelen er så lav og fallhøyden er ikke så høy - at jeg prøver meg hver eneste gang.
BYTT, BYTT, BYTT!
Derfor er det vanskelig å bestemme hva du skal ha til middag
For mange valg
Spørsmålet “Hva skal vi ha til middag?” gir for mange valgmuligheter.
Når vi skal velge en middag veier vi ofte for og imot for å velge den beste løsningen.
“Det tar for langt tid…”
“Nei, vi mangler dette og dette …”
“Men det har vi nettopp spist”
Da får du så mange valg at du ikke vet hva du skal velge.
Vi tror det er bra med flere valgalternativer, men ER det det? Det gir en følelse av kontroll og frihet, men vi blir slitne av å måtte ta valg hele tiden. Det er jo derfor vi gjør ting på autopilot for å spare energi.
Her bør du begrense valgene, men det betyr ikke at du skal spise det samme hele tiden.
Gjør det lettere for deg å velge.
Når jeg skal finne ut hva jeg skal ha til middag velger jeg alltid en HOVEDINGREDIENS f.eks kjøtt, fisk eller noe fra spis-opp esken. F.eks mandag - kjøtt, tirsdag - egg osv. Da har jeg et knagg å henge på og det blir lettere å finne ingredienser som jeg kan spise det med, f.eks pasta (hvis det er det jeg har lyst på og har det hjemme).
Nå lager jeg mat uten oppskrift, men hvis du følger oppskrifter har du begrenset hvilke oppskrift du har å velge - noe som gjør det lettere for deg. Fra nå kan du komme på en rett fra hukommelsen eller søke på f.eks kjøtt med pasta og se hva du får opp.
Deretter må du enten finne enkle oppskrifter eller forenkle oppskrifter. Jeg pleier å ta en oppskrift som ser enkelt ut - og de ingrediensene jeg ikke har BYTTER jeg ut med andre ingredienser jeg har hjemme som ligner.
Her har jeg lagt merke til at: Jo latere du er, jo mer fleksibel er du til å BYTTE ingredienser du ikke har med det du har tilgjengelig - for å slippe å handle.
Så bare vær lat.